Tanker rundt barnemishandling....

Når vi tenker på barnemishandling er det nærliggende å fordømme den voksnes brutalitet og få medlidenhet med det stakkars barnet. Man blir lett fristet til å fordømme den voksne som brutal og grusom - selvfølgelig! Psykoanalytikeren Alice Miller sier etter min mening noe klokt her; at hvorvidt noen mishandler barna sine, er det ikke så mye avhengig av den voksnes karakter eller legning, men av den kjensgjerning at han eller hun selv har blitt mishandlet som barn og ikke fått lov til å sette seg til motverge. Og så lenge den voksne idealiserer sin egen barndomshistorie, vil det oftest bli slik at han utsetter egne barn for samme straff som han selv ble utsatt for.

Dette er et svært viktig perspektiv for terapeuten i sitt møte med voldelige foreldre!