Hvis mulig - unngå diagnose i psykoterapi!

Etter min oppfatning blir det lagt for stor vekt på diagnoser i psykoterapiutdanningen i dag. For eksempel krever NAV at terapeuten raskt skal komme fram til en diagnose, for å kunne starte opp med en ofte kort og fokusert terapi som skal samsvare med diagnosen. Selv om det er viktig med diagnoser for å planlegge et behandlingsopplegg når det gjelder alvorlige tilstander som har et biologisk grunnlag, som f eks schizofreni, tror jeg at diagnoser i den mer vanlige psykoterapien av mindre alvorlig skadede klienter faktisk kan virke mot sin hensikt.

Hvorfor?

Psykoterapi er en møysommelig prosess der terapeuten bør strebe etter å få en så fullstendig kjennskap til klienten som mulig. En diagnose vil kunne innskrenke terapeutens "synsfelt" og evnen til å relatere seg til klienten vil derfor reduseres. Å starte en psykoterapi med en diagnose som bakteppe, kan også føre til at aspekter ved klientens personlighet og livssituasjon blir oversett. Dette fordi terapeuten vil være for fokusert på at klienten skal passe inn i den aktuelle diagnosen.