En epilog - fra Ridder Blåskjegg

""Villkvinnen" lærer oss kvinner at vi ikke skal være "snille" for å beskytte sjelen vår. Den ville naturen vet at hvis vi er "søte" i slike (beskyttende) øyeblikk, må rovdyret bare smile. Når sjelelivet til kvinnen er truet, er det ikke bare tillatt å trekke en grense og stå fast ved det - det er faktisk påkrevet. Når en kvinne gjør dette, kan ingen blande seg inn i hennes saker i lengre tid, for hun vet øyeblikkelig hva som er galt og kan skyve rovdyret tilbake, der det hører hjemme.

Hun er ikke lenger naiv. Hun er ikke lenger et merke eller et mål. Og dette er medisinen som som endelig får nøkkelen til det forbudte rommet å holde opp å blø."

‍

Hentet fra "Kvinner som løper med ulver"