Betydningen av følelser og relasjoner i psykoterapi

Først i de siste par tiårene har man mer systematisk utforsket sammenhengen mellom det å bli oppmerksom på og uttrykke følelser i psykoterapi og terapeutisk resultat.

Dette handler om å finne sammenhengen mellom gode måter å arbeide med følelser på og klientens utbytte av terapien. Kliniker og psykoterapiforsker Leslie Greenberg og hans forskningsgruppe, har funnet at klienter som får godt utbytte av emosjonsfokusert terapi, viser økende grad av følelsesopplevelse i løpet av terapien. De utvikler seg fra å snakke om ytre begivenheter til å snakke om følelser og indre opplevelse. I gode terapirelasjoner har man funnet at terapeuten er empatisk fokusert på de følelsene som klienten umiddelbart uttrykker, og at klienten selv er aktivt engasjert i å utforske dem.

Alt i alt ser man at når følelsesopplevelsen i terapirommet er virksomt, har dette i stor grad sammenheng med den terapeutiske relasjonen og hvor i prosessen en befinner seg. Man finner betydningen av at terapeuten er empatisk, ekte og fleksibel og tilpasset den enkelte klients personlighet og stil.

Terapeuter med gode resultater evner å være forståelsesfulle, aksepterende, empatiske, varme og støttende, mens dårlige resultat knytter seg til å være anklagende, kritiske, ignorerende, avvisende og å presse på klienten en agenda for timen som klienten selv ikke har ønsket å velge.

Så generelt tyder det på at forskjellen mellom terapeutens personlighet, evne til selvinnsikt og holdning er av mer vesentlig betydning når det gjelder å hjelpe klienten med å få til endring, enn hva terapiretningen som terapeuten bruker bidrar til.

(Noe er hentet fra "Et oppmerksomt liv", Per E BInder